Helges Klimablogg

Siden barndommen har jeg vært fryktelig interessert i vitenskap, og synes dette er et fantastisk verktøy som er med på å bringe verden framover. men siden 1988 har jeg oppdaget at vitenskapen var ikke slik jeg hadde tro på tidligere.

Stadig ser jeg at vitenskapen er farget av politikken, og det blir stadig verre og verre. Grunnen er at høytstående politikere bestemmer at slik og slik er det, og de stikker nye kurser til stadighet alt etter hva som svarer seg økonomisk for dem. For å få til endringer, er de avhengig av å overbevise folket om at politikernes ideer er de rette avgjørelsene for oss. Da bruker de forskning som middel for oss til å ledes i en bestemt retting slik at de oppnår dette de har satt seg som mål.

Problemet forskerne har, er at de er fullstendig avhengig av økonomisk støtte for i det hele tatt drive med forskning. Dessverre så utnytter politikerne dette, og deler derfor ut forskningsmidlene til disse som taler politikernes sak. Andre forskere som protesterer, har faktisk en stor sjanse for å miste jobbene sine, dersom de taler politikerne i mot. Dette har vi sett mang en gang under klimadebatten.

Dermed så har man en forskningsgruppe som mottar midler, øre og berømmelse. Disse blir også gitt fri tilgang til media, mens den andre gruppen blir utstøtt og må skaffe midlene fra annet hold.

Vitenskap betyr å være kritisk, men i klimasaken stiller man ikke kritiske spørsmål, uten at man blir kalt for "klimafornekter", selv om ingen vitenskapsmenn i verden benekter klimaforandringer.

Dermed er disse bundet, kneblet og hele vitenskapen er ødelagt som verktøy. Derfor er jeg engasjert i dette, fordi det er en alvorlig katastrofe i seg selv, når ikke vitenskapelige teorier kan testes og prøves ut, særlig når alle resultatene resulterer i en masse avgifter som du og jeg skal måtte betale.