Nå skriver Nature om ekte vitenskap

Pompenburg med Hofpoort om vinteren (Rotterdam). Bartholomeus Johannes van Hove (1790-1880) (Commons.wikimedia.org)
Pompenburg med Hofpoort om vinteren (Rotterdam). Bartholomeus Johannes van Hove (1790-1880) (Commons.wikimedia.org)

Verden kommer ikke til å gå under om 12 år på grunn av global oppvarming 

Verden kommer ikke til å gå under om 12 år på grunn av global oppvarming, forteller en vitenskapelig artikkel i Nature, publisert den 24. juni 2019. 

Nylig oppdagede svingninger på lang sikt av magnetfeltet i sol-bakgrunnen assosiert med doble dynamo-bølger generert i indre og ytre lag av sola indikerer at sol-aktiviteten er på vei i løpet av de neste tre tiårene (2019-2055) til et moderne stort minimum som ligner på Maunder minimum.[1] 

Dette er en periode med sterkt redusert solflekk-aktivitet som inntraff i årene 1645-1715. Maunder minimum inntraff samtidig med de kaldeste årene under den lille istiden, en periode da det for Europa, Nord-Amerika og Kina er dokumentert mange svært kalde vintre, spesielt var vinteren 1708-1709 ekstremt kald. Data fra NASAs Solar Radiation and Climate Experiment har bekreftet en årsakssammenheng mellom lav solflekk-aktivitet og kalde vintre. Lavere solflekk-aktivitet gir lavere strålingsintensitet og dermed kjøles jorda litt ned. Artikkelen kan leses på Nature.com [1]


Perioden fra tidlig 1300-tallet og fram til slutten av 1800-tallet blir kalt den lille istid."

"Det var kaldt, da Pieter Breugel den eldre malte bildet "Jegere i snøen " i 1565" (en.wikipedia.org) 

Hungersnød drepte millioner

Brian Fagan, professor emeritus i antropologi ved University of California, Santa Barbara, skriver i sin bok, "The Little Ice Age: How Climate Made History 1300-1850": 

"Eskimoer padlet kajakker fra Grønland for å komme seg Skottlands isdekte kystlinjer; i mange år falt snø om sommeren, mens skandinaver jevnlig slo seg over det frosne havet mellom Sverige og Danmark."

"Dermed holdt den lille istiden, som toppet seg mellom 1700 og 1850, planeten vår i frysepunktet - ikke på en langsom, ubønnhørlig måte, men i perioder med ekstremvær, noen ganger brennende varmt, men vanligvis bittert kaldt. Isbreer knuste alpine landsbyer, avlinger mislyktes og hungersnød drepte millioner, i prosessen som utløste den franske revolusjonen og andre store begivenheter." [4]

Global nedkjøling skaper flommer og mye regn

Den lille istid var ikke bare kald. Det var perioder like varme som, eller varmere enn i dag. Problemet var bare at det ikke varte. Dermed var det vanskelig å tilpasse seg og forberede seg på det som måtte komme.

Millioner døde i hungersnød, kriger raste, hekser ble brent. Klimakaoset påvirket europeisk historie, skriver historikeren Brian Fagan i sin bok The Little Ice Age (2000). "Syndfloden startet i 1315, sju uker etter påske", skriver Fagan i sin bok. Det begynte å hølje ned, og det stoppet ikke. Mai, juni, juli, august - det bare fortsatte. Åkrene ble til sjøer, gater og veier ble til hengemyrer. Husdyra sto til knes i gjørme, flommende elver skylte bort landsbyer.

En uvanlig kjølig august gikk over i en kald september. Kornet lå flatt, modnet ikke.

Ved juletider begynte folk å bli desperate, og den påfølgende hungersnøden ble gjort ekstra alvorlig av de siste århundrenes befolkningsøkning.

De som håpet på bedre tider ble skuffet. 1316 fortsatte der 1315 sluttet, og brakte den dårligste høsten i hele middelalderen. Det regnet. Og det regnet. 1317, 1318 - med en ekstremt kald vinter imellom, 1319... Først ute på 1320-tallet begynte ting langsomt å bli bedre.

Men dette var bare begynnelsen, på "den lille istid".[3]

Kilder:
[1] https://www.nature.com/articles/s41598-019-45584-3
[2] https://no.wikipedia.org/wiki/Maunder_minimum

[3] https://forskning.no/historie-klima/den-lille-istid/995774
[4] https://www.theguardian.com/books/2002/apr/14/features.review3