99 prosent av alt karbonet i verden er under jorden

Vi har 1.85 milliarder milliarder tonn karbon på Jorda.

New Scientist skriver den 1. oktober 2019 om et berømmelig prosjekt der man har kartlagt hvor mye karbon det finnes på jorden. Deep Carbon Observatory (DCO) har siden 2009 kartlagt dette igjennom et internasjonalt forskningsprogram

Man har kunne beregne at vi har 1.85 milliarder milliarder tonn - og det meste er under jorden.

"Jorden inneholder 1,85 milliarder milliarder tonn karbon, ifølge et 10-årig forskningsprosjekt. Hvis det hele ble kombinert til en enkelt sfære, ville det være større enn mange asteroider", skriver New Scientist.

Celina Suarez ved University of Arkansas forteller at hovedmålet har vært å estimere omfanget av karbonsyklusen, fra hvor karbon frigjøres i vulkanutbrudd og brudd, til hvor den går ut i atmosfæren, blir filtrert ned i biosfæren og blir begravet som sediment og stein. Dette har involvert alt fra å måle frigjøring av karbondioksidgass fra vulkaner til å studere diamanter (en fast form av karbon) fra dypt inne i mantelen.

"Mesteparten av karbonet ligger lagret veldig dypt i mantelen og i kjernen," sier Suarez. Hun forteller videre: "I motsetning utgjør karbonet i luften, land og hav bare 43,5 milliarder tonn - mindre enn 1 prosent av totalen".

"Gjennom de siste 500 millioner årene, perioden der komplekse dyreliv har eksistert på jorden, har karbonsyklusen vært i balanse i mer enn 99 prosent av tiden. Det som kommer ut går tilbake i jorda," sier Suarez. (Anm. Jorda har alltid tatt tilbake overskuddet av CO2 igjennom hele Jordas historie, hvorfor skulle dette plutselig opphøre i disse dager?)

Imidlertid er fire perioder kjent når syklusen har blitt ubalansert i omtrent en million år, for eksempel på grunn av store vulkanutbrudd som frigjør mer karbon i luften. "Disse forekomstene er korrelert med masseutryddelseshendelser," sier Suarez. For eksempel drepte den sluttpermiske utryddelsen for 252 millioner år siden 80 til 90 prosent av artene, og var nesten helt sikkert forårsaket av vulkanutbrudd .

Hele artikkelen finner du her


Det sies "nesten helt sikkert ", og "nesten, skyter ingen man av hesten", slik jeg ser dette. Vitenskap handler ikke om "nesten" i det hele tatt.  Det man ikke har tatt rom for her er for eksempel Perm-trias-utryddelsen, som er den største av alle masseutryddelsene, og kalles også "Den store døden". I løpet av mellom 160 000 og 2,8 millioner år døde 95% av alle arter og 56% av alle familier ut. 


Årsaksteoriene går blant annet at ett eller flere metrorittnedslag, vulkanisme, og metanhydratutslipp fra havbunnen. Metrorittnedslag og store vulkanske aktiviteter, medfører også mye sot og støv i atmosfæren, noe som følgelig stenger for sollys. Dermed synker temperaturene også. Forskere "mener" at C02 er årsaken til denne massedøden, men om man setter CO2 opp i mot en fullstendig "solformørkelse" som senker temperaturen på Jorda, så går jeg for den siste av disse teoriene, i og med at all masseutryddelse kan knyttes til store kuldeperioder, og ikke i varmere perioder. Det man vet er at dyre og plantelivet bare eksploderte i antall i perioder med CO2.

Chicxulubkrateret er et nedslagskrater, hvor den ene halvdelen ligger under jorda inne på Yucatánhalvøya i Mexico, mens den andre halvdelen ligger under havet utafor halvøya. Sentrum av krateret ligger omtrent ved byen Chicxulub. Undersøkelser har vist at nedslaget fant sted i den siste delen av krittida, for 66 millioner år siden. Dette sammenfaller i tid med Kritt-paleogen-utryddelsen som utryddet 75% av dyre- og plantearter på jorda, inkludert dinosaurene.


Chicxulubkrateret ble oppdaget av geofysikerne Antonio Camargo og Glen Penfield på 1970-tallet som følge av oljeleting. I 2016 ble det tatt boreprøver av selve nedslagsområdet på flere hundre meters dybde. Undersøkelsene av boreprøvene bekreftet teoriene om dette nedslagets effekt. Meteoritten, eller Chicxulub-asteroiden, anslås å ha vært omtrent minst 11 kilometer og kanskje så stor som 81 kilometer i diameter. Nedslaget framkalte enorme tsunamier som bevegde seg i alle retninger. Støv og andre partikler nådde høyt opp i atmosfæren, hvor de blokkerte for sollyset. Det etterfølgende, kraftige temperaturfallet overalt på jorda tilsvarer den atomvinteren som ville blitt følgen av en atomkrig. Tidspunktet for meteorittnedslaget stemmer godt overens med teorien til fysikeren Luis Alvarez, og sønnen hans, geologen Walter Alvarez, som kan forklare utslettelsen av dinosaurene. De påstår at det voldsomme fallet i antallet arter (også for andre arter enn dinosaurene) kan være forårsaka nettopp av en meteoritt på denne størrelsen.

Det er Alvarez' nedslagsteori den som i dag er akseptert av de fleste forskere, så hvorfor snakker man plutselig om at det er det er CO2 som er årsaken til utryddelse? Det har med forskningsmidler å gjøre. I dag er det bort i mot umulig å få forskningsmidler fra politikerne om ikke dette kan knyttes til menneskeskapt global oppvarming. Dette viser at forskningen vår er politisk styrt og har ingen ting med eksakt vitenskap å gjøre. Slik jeg ser dette, så er dette med på å undergrave forskningen, og gjør dermed vitenskap helt ubrukelig som verktøy. Dette er så tragisk som det kan bli. 












Radartopografi viser kraterets diameter på 180 kilometer.
Radartopografi viser kraterets diameter på 180 kilometer.


Kilde: Wikipedia 

Einstein kunne ikke ha fått midler under det nåværende systemet

Tidligere redaktør for New Scientist har flere ganger hevdet at forskningen må knyttes til menneskeskapt global oppvarming, ellers er det mye vanskeligere å få forskningsmidlene som man trenger for i det hele tatt å kunne forske. Han sa også at Einstein kunne ikke ha fått midler under det nåværende systemet. Derfor tolker jeg det dit at forskningen i selve artikkelen over her, er basert på at man må ha politikernes velvilje dersom man i det hele tatt skal kunne få midlene man trenger. Derfor står det også som en liten notis til dette: "Utryddelsen for 252 millioner år siden 80 til 90 prosent av artene, og var "nesten helt sikkert" forårsaket av vulkanutbrudd. Dette er formulert slik at for meg så lyser det igjennom at forskerne ikke tror 100 % på dette selv, men det må taes med slik at dette samsvarer med grunnen til at forskningsmidlene ble gitt.