Artikkel

  • Alfred Wegener's Kontinentaldrift teori
  • Pangea
  • Moderne beviser
  • Fossilene som underbygger Wegeners teori
  • Glossopteris
  • Glossopteris funnet i Mongolia
  • Også funn i Vladivostok
  • Lystrosaurus
  • Kart over funnområder, Lystrosaurus

  • Cynogathus

  • Mesosaurus

  • Fordelingen av fire fossilgrupper fra  Perm og Trias 

  • Fjellkjedene i Europa og Asia

  • Hva jeg ikke får til å stemme

  • Wegener fortalte at hele Mellom-Amerika og halve Mexico oppsto i nyere tid

  • Wegener klippet bort hele Mellom-Amerika og halve Mexico slik at kontinentene passet sammen

  • Kontinentene strekker seg rundt Jordas midte

  • Kystene passer sammen

  • Kontinentene lå samlet ved Ekvator

  • New Scientist, 22 August 1998 "Magnetiske spor", av Jeff Hecht

  • Hvordan passer dette med Lystrosaurus-fossilene?

  • Ediacara Biota Faunaen forsvinner

  • Driften stoppet opp en periode da landdyrene utviklet seg

  • Astroide utrydder nesten alt liv på Jorda

  • Sammendrag

  • Referanseliste

Alfred Wegeners kontinentaldriftteori


Alfred Lothar Wegener var en tysk polarforsker, geofysiker og meteorolog. I hans levetid var han mest kjent for hva han oppnådde innen meteorologi og som pioner på polarforskning, men i dag er han mest husket for sin teori om kontinentaldrift og hypotesen fra 1912 om at kontinentene langsomt driver rundt på jordkloden. Hypotesen var kontroversiell og ikke allment akseptert før på femtitallet, da flere oppdagelser som for eksempel paleomagnetisme ga sterk støtte til kontinentaldriften, og derved et betydelig grunnlag for dagens modell av platetektonikk.

Alfred Wegener tenkte først på denne ideen da han merket seg at jordas ulike, store landmasser nesten passet sammen som et puslespill. Amerikas kontinentalhylle passet godt til Afrika og Europa, og Antarktis, Australia, India og Madagaskar passet inn ved spissen av Sør-Afrika. Fra 1912 hevdet han offentlig at «kontinentaldriftens» eksistens, og argumenterte med at alle kontinenter en gang hang sammen i en eneste landmasse og hadde etter hvert drevet fra hverandre. Han antok at mekanismen som forårsaket driften kunne være sentrifugalkraften av jordas rotasjon.

I arbeidet sitt presenterte Wegener en stor mengde observasjons-beviser som støttet kontinentaldrift, men mekanismen hadde fremdeles et problem, delvis fordi Wegeners beregninger av kontinentenes bevegelsehastighet, 250 cm i året, var for høy. (Den nåværende godkjente vurderingen for delingen av Amerika fra Europa og Afrika er rundt 2,5 cm i året.) 

Wegener ble da anerkjent som grunnleggeren av en av nittenhundretallets største vitenskapelige revolusjoner.

Da man tok i bruk Global Positioning System (GPS) ble det mulig å måle kontinentaldrift direkte. [1]
Teorien om platetektonikk ble formulert i årene 1965-1968. Platetektonikk forsøker å forklare og forstå storskala bevegelser i jordskorpen og havbunnspredning.
Teorien forteller oss at Jorden er inndelt i syv store og en rekke mindre plater som beveger seg relativt til hverandre.[2]

Wikipedia
Wikipedia

Pangea

Dagens modell baserer seg på den opprinnelige modellen som Wegener framla i 1912. Kontinentene ligger samlet fra pol til pol, på den ene siden av Jorda.

Moderne beviser

Flere bevis for kontinenters bevegelse på tektoniske plater er nå omfattende. Lignende plante- og dyrefossiler har blitt funnet rundt kysten av forskjellige kontinenter, noe som tyder på at de en gang ble slått sammen. Fossilene av Mesosaurus, en ferskvannsreptil, eller snarere en liten krokodille, som er funnet både i Brasil og Sør-Afrika, er ett eksempel. En annen er oppdagelsen av fossiler av landreptilen Lystrosaurus funnet i bergarter på samme alder på steder i Afrika, India og Antarktis. Det er også et levende bevis at de samme dyrene blir funnet på to kontinenter. Noen meitemarkfamilier (som Ocnerodrilidae, Acanthodrilidae, Octochaetidae) er funnet i Sør-Amerika og Afrika.

Den komplementære disposisjonen og arrangementet av de overforstående sidene av Sør-Amerika og Afrika er åpenbar, men en midlertidig tilfeldighet. I millioner av år vil trekkplater, skyveplatekraft, og andre tektonofysiske krefter ytterligere skille og rotere disse to kontinentene. Det var den midlertidige funksjonen som inspirerte Wegener til å studere det han definerte som kontinental drift, selv om han ikke levde lenge nok til å se sin hypotese bli generelt akseptert.

Den vidt utbredte fordelingen av Permo-Carboniferous isbresedimenter i Sør-Amerika, Afrika, Madagaskar, Arabia, India, Antarktis og Australia var en av de viktigste bevisene for teorien om kontinental drift. Kontinuiteten i isbreer, kan leses ut fra erosjonsformen i breer og forekomster kalt skuringsstriper i berg, hjalp til å fastslå eksistensen av superkontinentet Gondwanaland, som ble et sentralt element i begrepet kontinental drift. Skuringsstripene indikerer at isbreen flyter bort fra ekvator og mot polene, basert på kontinentenes nåværende posisjoner og orienteringer, og støttet ideen om at de sørlige kontinentene tidligere hadde vært på dramatisk forskjellige steder, nå var sammenhengende med hverandre.[4]

Fossilene som underbygger Wegeners teori

  • Glossopteris
  • Lystrosaurus
  • Cynogathus
  • Mesosaurus

Glossopteris

Glossopteridales oppsto på den sørlige halvkule rundt begynnelsen av perm-perioden (298,9 millioner år siden), men ble utryddet under slutten av Perm-trias-utryddelsen. Deres distribusjon over flere, nå frittliggende separerte landmasser, ledet Eduard Suess, blant annet, til å foreslå at de sørlige kontinentene en gang ble slått sammen til et enkelt superkontinent-Pangea. Disse plantene fortsatte å bli de dominerende elementene i den sørlige floraen gjennom resten av Permian, men forsvant på nesten alle steder på slutten av Permian (251.902 millioner år siden).[5]

Dagens land og kontinenter som utgjorde Gondwana inkluderte: Sør-Amerika Afrika Madagaskar India Antarktis Australia. Legg merke til at fossile rester av Glossopteris, i grønt på kartet, har blitt funnet i de fleste landmassene som en gang dannet Gondwana. [5]
Dagens land og kontinenter som utgjorde Gondwana inkluderte: Sør-Amerika Afrika Madagaskar India Antarktis Australia. Legg merke til at fossile rester av Glossopteris, i grønt på kartet, har blitt funnet i de fleste landmassene som en gang dannet Gondwana. [5]

Glossopteris funnet i Mongolia

Ledende forsker, professor S. V. Naugolnykh, ved det russiske vitenskapsakademiet, Institutt for geologi viser til også funn av planten i Mongolia. "Godt bevarte blader i samsvar med fossilslekten Glossopteris finnes i perm-forekomster (depoter) av sørøstlige Gobi og Khatan-Bulag lokalt i Mongolia. Disse bladene har mange funksjoner til felles med Glossopteris kommunis, som Feistmantel beskrev fra India. Lokaliteten Khatan-Bulag tilhører Sulinkheer nappe-fold tektoniske megazon.

Glossopteris sp. jfr G. communis-eksemplarene fra Khatan-Bulag, antyder at det var en effektiv migrasjonsport mellom Gondwanaland og de sørlige regionene i Asia midt i Perm, sier han. [10]

Glossopteris in Vladivostok. Drifting Continents and Shifting Theories By H. E. Le Grand, Homer Eugene LeGrand[11]
Glossopteris in Vladivostok. Drifting Continents and Shifting Theories By H. E. Le Grand, Homer Eugene LeGrand[11]

Også funn i Vladivostok

I 1967 var det også en rapport om Glossopteris funn nær Vladivostok i Øst-Russland. Denne påstanden ser ennå ikke ut til å ha blitt bekreftet.

Lystrosaurus (wikipedia)
Lystrosaurus (wikipedia)

Lystrosaurus

Mening: "shovel lizard" levde rundt 250 millioner år siden i tidlig Triassic. Det er funnet levninger i det som nå er Antarktis, India, Kina og Sør-Afrika. Det var en planteeter på størrelse med en gris. Lystrosaurus hadde to brosmeliknende tenner og en knebøyholdning med sterke lemmer. Det var et pattedyrlignende reptil som la egg. Lystrosaurus var vanlig over kontinentene som dannet Gondwanaland. [5]

Antarctic Journal of the United States, Volum 5
Antarctic Journal of the United States, Volum 5

Kart over funnområder, Lystrosaurus

På kartet er funnområder av fossiler av Lysrosaurus markert ut. Vi ser at disse hovedsakelig må ha levd i to adskilte grupper.[12] 

Cynogathus

Cynognathus er en utdødd slekt av store syknodontiske therapsids som bodde i midttriasien. Det er kjent fra en enkelt art, Cynognathus crateronotus. Cynognathus var en 1,2 meter langt rovdyr nært knyttet til pattedyr og hadde en sørlig hemisfæriske fordeling. Fossiler har så langt blitt gjenfunnet fra Sør-Afrika, Argentina, Antarktis og Namibia. [6]

Mesosaurus

Mesosaurus er en utdødd slekt av et reptil fra tidlig permian i det sørlige Afrika og Sør-Amerika. [7] 

Fordelingen av fire fossilgrupper fra Perm og Trias

Fordelingen av fire fosilgrupper i Perm og Triassic er brukt som biografiske beviser for kontinentaldrift og landbroer. Funnområdene av Cynognathus er tegnet inn som røde markeringer her. [6]

Et bredt belte med høye, geologisk unge fjellkjeder gjennomsyrer kartbildet.[8]
Et bredt belte med høye, geologisk unge fjellkjeder gjennomsyrer kartbildet.[8]

Fjellformasjonene i Europa og Asia

I følge platetektonikken oppstår slike fjellformasjoner når kontinentene kolliderer. De tyngre hav-platene blir presset ned i jordens ned i Jordens indre, blir brettet og dette smelter for så å danne nye fjellformasjoner og fjellkjeder. Desto større kollisjon mellom de forskjellige kontinentene, desto større fjellformasjoner. 

Hva jeg ikke får til å stemme

I 1988 fikk jeg interessen for denne teorien til Alfred Wegener. Jeg ønsket å lære mest mulig om emnet og virkelig se hvordan dette passet sammen i stor målestokk. Så jeg kjøpte et stort skolekart, fant fram en saks og klippet ut kontinentene. Så forsøkte jeg å legge dette sammen slik Wegener viste til, men jeg fikk store problemer med å få ført landene sammen. Hvor enn jeg snudde på det, så var Afrika i veien. Jeg begynte å se litt på de store fjellformasjonene i Europa og Asia og måtte konkludere at Afrika og India må ha ligge et annet sted for å skape slike store fjellformasjoner. I og med at kontinentene drifter, og at driften forårsaker slike fjellformasjoner som er de største fjellformasjonene i verden, vil jeg anta at dette også må ha driftet over store distanser. Så jeg tok Afrika bort fra kartet og da var det enkelt å føre Nord-Amerika og Europa sammen. Så min konklusjon var at dette landet Wegener kalte for Gondwanaland var helt korrekt satt sammen, og at Afrika var en del av dette. Derfor måtte jeg forsøke å flytte dette slik at jeg fikk satt sammen Nord-Amerika og Europa uten at jeg fikk konflikter. Det gikk en stund før jeg oppdaget hva Wegener hadde gjort for å få dette til å passe, og før den tid hadde jeg klippet i stykker en mengde med kart i alle varianter. Jeg skal fortelle litt om hvordan Wegener fikk dette til å passe.

Wegener fortalte at hele Mellom-Amerika og halve Mexico oppsto i nyere tid

På den nederste delen av dette kartet jeg har tegnet, ser vi at Mellom-Amerika og halve Mexico oppsto i nyere tid. Afrika ligger kloss i Laurasia noe jeg synes vanskeliggjør disse enorme fjellkjedene som strekker seg helt over Europa og over Kina.

Wegener klippet bort hele Mellom-Amerika og halve Mexico slik at kontinentene passet sammen

Jeg vil se litt på dette landområdet som jeg har markert ut på kartet over. Man ser under her at man finner de eldste bergarter på Jorda, noe som tilsier at disse landområdene ikke kan klippes bort. Dermed må man begynne å flytte Afrika, India, Australia og Antarktis på en måte der vi kan beholde disse landområdene og fpr å forklare kollisjonen mot Europa og Asia. Jeg velger å følge subduksjonssonene i Stillehavet, siden dette er den eneste plassen jeg har ledig. Da ser jeg at Sør-Amerika begynner å dreie rundt en akse med midtpunkt i Mellom-Amerika.

A= Bergarter i fra tiden Prekambrium fra 3,9 milliarder til 600 millioner år siden.
B= Bergarter i fra Karbon/Perm. 350 - 225 millioner år siden.
C= Trias/Jura/Kritt. 225 - 65 millioner år siden.
D= Tertiær. 65 mill. år siden og fram til i dag.

Kontinentene strekker seg rundt Jordas midte

Det er flere teorier som prøver å forklare hvorfor Sahara ørken i dag. En teori for dannelsen av Sahara er at monsunen i Nord-Afrika ble svekket på grunn av isbre i løpet av kvartærperioden, som startet for to eller tre millioner år siden. En annen teori er at monsunen ble svekket da det gamle Tethyshavet tørket ut i løpet av den Tortonske perioden rundt 7 millioner år siden.  Så ved å dreie hele Alfred Wegeners Gondwanaland om nevnte akse, så skjer noe merkverdig. På et tidspunkt blir den Nordlige delen av Afrika liggende opp ned og blir kontinentenes sydlige punkt. Jeg velger å følge denne aksen helt til det skjer noe fantastisk. Landområdende blir liggende rundt Ekvator og ikke fra pol til pol, og Nord-Amerika og Europa kan føres sammen. Dette minner meg om Midgardsormen fra Norrøn mytologi, der den lå rundt Jordas midt og bet seg selv i halen, så jeg velger å kalle dette sammenhengende kontinentet for "Midgard", for fornøyelsens skyld.

Kystene passer sammen

Ved hjelp av Google Earth har jeg laget et enkelt kart for å illustrere hvordan Nord.Amerikas kyst passer sammen med Sør-Amerikas kyst. Det er også verdt å merke seg at kontinentalsokkelen i Nord-Amerika heller innover, tilsvarende som Sør-Amerikas kontinentalsokkel heller utover. På kartet så blir disse omtrent parallelle til hverandre.

Kontinentene lå samlet ved Ekvator

Afrika blir det sydligste punktet på dette sammenhengende kontinentet og mine beregninger forteller meg at hele Gondwanaland må ha blitt løsrevet av en eller annen årsak, slik at Gondwanaland kom så langt syd på kloden at man kan forklare is-mengden i Sahara. Det blir nærliggende å tro at kontinentet ble delt opp av en eller annen katastrofe. 

New Scientist, 22 August 1998 "Magnetiske spor", av Jeff Hecht

En re-analyse av gamle målinger av disse feltene, har tvunget geologer til å dra en slutning at enten har vandringen til kontinentene vært samlet nærmere ekvator en hva som tidligere har vært ment, eller så har jordens magnetiske felt ikke vært et enkelt par som det er i dag. 
I følge disse målingene beskrevet I New Scientist 22 August 1998, så har kontinentene mest sannsynlig ha blitt dannet ved Ekvator. Hele artikkelen kan leses her. https://www.newscientist.com/article/mg15921483.500-magnetic-shift.html

Hvordan passer dette med Lystrosaurus-fossilene?

Tilbake til Lystrosaurus. Kartet til venstre forteller at disse levde i to adskilte grupper, men ved å dele dette kartet i to og føre dette opp slik at det ligger omtrent slik som min modell viser, så blir alle samlet.

Disse landområdene som er merket inn på kartet jeg har tegnet her er rundt 545 millioner år gamle, og oppsto omtrent da Ediacara Faunaen ble utryddet. Jeg har tegnet inn en X hvor jeg mener denne astroiden må ha truffet.
Disse landområdene som er merket inn på kartet jeg har tegnet her er rundt 545 millioner år gamle, og oppsto omtrent da Ediacara Faunaen ble utryddet. Jeg har tegnet inn en X hvor jeg mener denne astroiden må ha truffet.

Ediacara Biota Faunaen forsvinner

Disse fossilene som hadde form av maneter, merkelige ormer og koralldyr, levde for ca. 545 millioner år siden. De ble kalt for "Ediacara Biota " etter det første funnstedet i Australia. Det som kjennetegner dem er at de var bløtdyr som plutselig ble begravet levende i sand. Man har funnet dem blant annet i høyfjell rundt omkring, noe jeg har funnet litt merkverdig. Ved å markere inn disse funnområdene på mine kart, så ser jeg et mønster, disse blir liggende hovedsakelig i en halvsirkel over kontinentene. Noe som får meg til å tro at en Asteroide må ha truffet nord for Alaska, for rundt 545 millioner år siden, slik at disse ble begravet i vann og i sand. Når jeg da studerer bergartene nord for Alaska, så ser jeg at det er enorme mengder bergarter fra denne tiden også, noe som styrker min tese om at en Asteroide må ha truffet der og da. Følgelig ble disse dyrene begravet i sand, samtidig som kontinentene spark opp og delte seg og begynte å drifte. Like etter begynte dyre og plantelivet å eksplodere. 

Driften stoppet opp en periode da landdyrene utviklet seg

I følge min teori så ble kontinentene delt opp da Ediacara Biota faunaen levde for rundt 545 millioner år siden, men ut i fra fossile funn, så hevder jeg at driften stoppet midlertidig opp ved at det asiatiske kontinentet søkte mot Ekvator på nytt. Dette medvirket til at Russland/Kina støtte på Australia slik at det ble landforbindelse på nytt for en periode. Slik blir det liggende frem til 250 millioner år siden. Ovennevnte dyrearter, samt planten Glossopteris utviklet seg, også på det asiatiske kontinentet. Slik kartet blir nå så får man også en jevn temperatur-sone i forhold til antarktiske strøk som er kaldere. Man ser også at dyret Cynognatus får landforbindelse med funnområdene i Kina.

Asteroide utrydder nesten alt liv på Jorda

For 250 millioner år siden, før dinosaurenes tid på Jorda, treffer en asteroide Jorda på nytt. Kontinentene begynner å drive nok en gang, samtidig som dette treffet utrydder det meste av liv på Jorda. Jeg mener at det som i dag er Japan er en konsekvens av at Gondwanaland begynte å løsrive seg fra Russland/Kina. Kystlinjene er merkverdig parallelle med hverandre. 2600 kilometer vest for Russland ligger en av de eldste havbunnområder man kjenner til i dag. Denne havbunnen er ca 175 millioner år gammel. Trekker man 175 millioner år i fra 250 millioner år siden, så får man 75 millioner år fra driften startet til Australias kyst passerer dette området og etterlater seg ny havbunn. Det vil tilsvare hastigheten på kontinentaldriften slik platene beveger seg i dag der platene beveger seg fra 3 til 10 cm i året. Jeg får da en drifthastighet på Gondwanaland på 3,46 cm i året. Om vi ser på avstanden da Australia lå ved Vladivostok og frem til der Australia ligger i dag, så vil kontinentet ha driftet med omkring 8 cm i året, noe som samsvarer med driften av kontinentalplater i dag også. I dag drifter Australia ca 7 cm i året.

175 millioner år gammel havbunn 

Området merket ut med rød ring er ca 175 år gammel. I følge teorien jeg har skal da Gondwanaland drifte rundt 3,46 cm i året, og dette oppsto da Gondwanaland løs-rev seg fra Russland/Kina. for rundt 250 millioner år siden.[13]

Sammendrag

Jeg ser for meg at dette skjedde: Opprinnelig lå Australia i mot Øst-Sibir, men ble delt opp da Ediacara faunaen levde for 542 millioner år siden. Disse dyrene ble levende begravet i sand omkring over hele verden. Dette kan bare en meteor sørge for. Kontinentene ble oppdelt, og begynte å drifte helt til Eurasia trekker østover slik at driften stopper ved at disse to kontinentene møtes på nytt. Slik blir det liggende frem til 250 millioner år siden. Fossile funn bekrefter dette. En større meteor treffer havområdene et eller annet sted, og setter i gang driften på nytt. I tillegg øker den vulkanske aktiviteten. Dette treffet utrydder det meste av liv på kloden for 250 millioner år siden, lenge før dinosaurene oppsto. Mindre enn 5 prosent av dyreartene i sjøene overlevde. Kontinentene begynner som sagt å drifte, det vil si Gondwanaland driver vestover, bort i fra Russland/Kina på dette tidspunktet.
Store deler av kontinentet driver igjennom eller nær Antarktiske strøk og Antarktis stabiliserer seg ved sydpolen, mens resterende kontinenter driver videre og treffer Europa og Asia. Sør-Amerikas drift stopper opp, og begynner så smått å drive nordover mot Ekvator på grunn av sentrifugalkraften.