Helges Aspeviks Kontinentaldrifsteori

Mitt arbeide kan omtales og deles, på betingelse av at dette blir omtalt som Helge Aspeviks Kontinentaldriftsteori. Jeg er like takknemlig for konstruktiv kritikk som ros. Begge deler er like viktig skal det være vitenskap i dette.

Australia var en del av Kronotsky (Kamtsjatka) i Russland. En meteor traff i havet nord for de samlede kontinentene, sprakk dette opp. Dette skjedde for rundt 542 millioner år siden. Den gang levde Ediacara- artene i havet i nord. Disse ble slynget rundt omkring i verden, og de ble begravet levende i sand. Denne oppsprekkingen resulterte også til at man i dag finner granittfjell som er like gamle i disse områdene. Øverste bildet er tatt fra Google Earth og jeg har lagt to lag over for å vise hvordan Sør-Amerika har ligget. De to kartene under har jeg tegnet selv.
Australia var en del av Kronotsky (Kamtsjatka) i Russland. En meteor traff i havet nord for de samlede kontinentene, sprakk dette opp. Dette skjedde for rundt 542 millioner år siden. Den gang levde Ediacara- artene i havet i nord. Disse ble slynget rundt omkring i verden, og de ble begravet levende i sand. Denne oppsprekkingen resulterte også til at man i dag finner granittfjell som er like gamle i disse områdene. Øverste bildet er tatt fra Google Earth og jeg har lagt to lag over for å vise hvordan Sør-Amerika har ligget. De to kartene under har jeg tegnet selv.

Kort fortalt

Har satt sammen disse bildene for å vise hovedtrekket i min teori. Wegener som kom med platetetonikken hadde et stort problem, han klarte ikke å sette kontinentene sammen uten å måtte klippe bort noen av de eldste bergartene på Jorda. Det var hele Mellom-Amerika og halve Mexico. Deretter påsto han at disse områdene kom opp i nåtid, og dette sier de fortsatt selv om målingene viser stikk motsatt. De greier faktisk ikke å sette i sammen, uten å ta bort disse områdene. 

Modellen jeg har laget er ENESTE mulighet å kunne få dette til uten å klippe bort områdene. Tro meg, jeg har prøvd i månedsvis å sette dette sammen på alle tenkelige og utenkelige måter. Man kan faktisk ikke bare klippe dette vekk uten at hele teorien blir fullstendig feil. Det var dette som satte i gang forskertrangen hos meg, fordi jeg ønsker å vite og godtar ikke bare det jeg blir fortalt av disse forskerne. Ligger i min natur å være kritisk, spesielt når de faktiske funn ikke støtter modellen på noen som helst måte. 

Av Kieff , Wikipedia
Av Kieff , Wikipedia


Ikke slik som lærebøkene viser fra pol til pol, på den ene siden av Jorda.


Lykke til! :-)


Forord


I de senere årene har det vært en del diskusjoner omkring riktigheten av modellen som brukes i dag. Denne modellen er framsatt av den tyske geofysikeren Alfred Wegener i 1912, men ble ikke akseptert før i 1960 årene. Håndfaste og konkrete bevis mot hans teorier er blitt lagt fram i løpet av den senere tid, men lite tyder på at geologene er villig til å oppdatere sine modeller til tross for en rekke nyere oppdagelser som avkrefter grunnlaget dem bygger på.

Et av dem sterkeste bevisene som er lagt fram er en re analyse av magnetiske felt bevart i bergarter . Disse målingene er foretatt av anerkjente geofysikere. Resultatene vitner om at Jorden må ha hatt opp til åtte poler samtidig, eller så må kontinentene ha ligget samlet ved Ekvator slik som jeg viser til i min modell. En modell der kontinentene strekker seg i fra pol til pol vil på ingen måte bli riktig, om man skulle ta disse målingene for det dem er.

For å vise hva jeg her sikter til, har jeg tatt med en artikkel i fra New Scientist :


New Scientist, 22 August 1998 "Magnetiske spor", av Jeff Hecht

New Scientist, 22 August 1998

Magnetiske spor av jordens magnetiske felt bevart

i bergarter inneholder en påfallende overraskelse omkring denne planetens fortid.

En re-analyse av gamle målinger av disse feltene, har tvunget geologer til å dra en slutning at enten har vandringen til kontinentene vært samlet nærmere ekvator en hva som tidligere har vært ment, eller så har jordens magnetiske felt ikke vært et enkelt par som det er i dag.

Geologene viser til kontinentaldriftens historie ved å bedømme magnetismen ut ifra gamle steinfunn fra forskjellige bergarter som har beholdt avtrykk av jordens magnetiske felt.

Feltretningen og steinens alder vil til sammen vise kontinentenes breddegrad når steinen ble dannet, forutsatt av modellen av de jord- magnetiske feltet på den tiden er riktig utarbeidet.

I dag har jordens magnetiske feltlinjer, hvilket utgår fra polene og omkranser planeten, en enkel og fastsatt fordeling.

Geologene har bevist at det i de siste fem millioner årene har vært en magnetisk fordeling tilsvarende en magnetstang med polene på denne planetens akse.

Og de har regnet ut at ved opprinnelige breddegrader antagelig alltid har vært en slik enkelt magnetfelt, sier Dennis Kent ved Lamont-Doherety Earth Observatoriet i Palisades, New York.

Men nå har Kent og Mark Smethurst ved Norges Geologiske Undersøkelse i Trondheim, analysert paleomagnetiske data fra bergarter opp til en alder av 3-5 milliarder år.

I stedet for den magnetiske fordelingen som forventet, fant de et overskudd av stein fra eldre epoker med lav vinklede felter, som om dette skal ha blitt dannet ved lavere breddegrader enn det som er blitt vist av standardmodeller som antar fordelingen av de tidligste kontinentene.(Earth and Planetary Science Letters, vol 160, p 391).

"Det overraskende resultat i Palaezoic og Prekambrium, viser at fordelingen avviker tydelig", sier Kent. En mulig forklaring er at jordens magnetiske felt ikke alltid har vært et enkelt kraftfelt slik som det er i dag.

Kent viser til med at jordens oldtid må ha inneholdt elementer av mellom fire og åtte poler. Deres magnetiske felt ville ha møtt de vandrende kontinentene ved en lavere vinkel en det moderne kraftfeltet.

Dette vil forklare fordelingen han og Smethurst har observert, sier han. En slik ordning ha vært mulig før den massive kjernen--hvilket begynte å tilta så sent som millioner av år siden--da denne kjernen nådde sin nåværende størrelse.

Den andre mulige forklaringen på disse funnene er at kontinentene engang har vært samlet nær ekvator.

En slik samling kan være et resultat av sentrifugalkraft, der av store deler av det ytre laget av jorden har samlet seg borte i fra polene.

Gary Glatzmaier ved Los Alamos Nasjonale Laboratoriet i New Mexico sier hans publiserte etterligninger i av jordens magnetiske felt ville oppklare hvilken forklaring som er rett.I samsvar til hans modell ville mangfoldige poler være usannsynlig, sier han.

Når den indre kjernen var mindre , ville våre etterligninger vise at det enkelte magnetfeltet ville ha vært enda sterkere i dag."

Hvis dette er tilfelle, ville Glatzmaiers resultater ville bety at geologenemå tegne om deres gamle kart over disse kontinentene." Sitat slutt.

Kilde: https://www.newscientist.com/article/mg15921483.500-magnetic-shift.html


Bevisene skulle, som artiklene viser, tilsi at geologene burde revurdere grunnlaget de bygger sin ekspertise på. Spesielt fordi denne tidlige modellen inngår i alle studier på universiteter og skoler. Etter min mening har vi et ansvar vi ikke kan neglisjere når det gjelder å korrigere forskningteorier som åpenbart ikke holder mål. Tross alt er jo dette ikke annet enn en teori. Bygger vi videre på en teori, må vi være villige til å revurdere den når det fremkommer nye vitenskapelige momenter som viser at teorien ikke holder vann.

Tendensen er dessverre at man i stedet avviser annen tenkning, når man etter en tid har bygget opp sin forskning ut fra en spesiell modell.

I håp om at min private teori vil resultere i en fornuftig diskusjon, vil jeg herved presentere mitt arbeid.

Hver enkelt leser oppfordres til å bedømme resultatet selv.

Lykke til!

Lag din egen hjemmeside gratis! Denne nettsiden ble laget med Webnode. Lag din egen nettside gratis i dag! Kom i gang