Dårlig motargumentasjon
Flere ganger har jeg forsøkt å gå i dialog med geologer, men jeg blir så å si vist døren hver gang dem hører ordet "ny teori" eller hører ordet "amatørgeolog". Vanligvis ser de med et halvt øye på kartene jeg har tegnet, og sier at dette er feil uten å kunne komme med noe forklarende motargumentasjon. Når jeg der etter spør hvorfor dette må være feil, så kommer alltid standard svar: -" Det finnes ikke spor etter denne bevegelsen på Stillehavsplaten." Dermed er den samtalen over og jeg gruer meg til neste gang jeg støter på en geolog med slik avvisende holdning og manglende evne til å være nysgjerrig på hva jeg har kommet fram til etter så mange års iherdig arbeide.
Dette svaret får meg til å lure på om disse geologene har kjennskap nok til hva de driver med selv, eller om dette er noe de sier for å slippe å diskutere emnet med en amatørgeolog. Svaret jeg får bryter med deres egen læresetning, og jeg skal forklare hvorfor.
Geologene går selv ut med opplysninger om at havplatene i geologisk sammenheng er svært ung av alder, kun opp til 200 millioner år. Kontinentene der i mot er opp til 3-4 milliarder år. Årsaken til dette er at ved plategrensene foregår det stadig vulkansk aktivitet, og nyere bergarter som kommer fram, presser de eldre lengre bort i fra disse vulkanske områdene.
Dette kalles for havbunnspredning. Man ser tydelige spor etter dette ved å studere de gigantiske fjellkjedene som strekker seg fra Tibet videre langs kysten opp til og med Øst Sibir. At disse havplatene stadig utvider seg, kan man se også på subduksjonssonene (dyphavsgropene), som ligger i havet langs Øst Asia .
Denne prosessen der de eldste bergartene blir presset ned mot mantelen ved platenes ytterkant, hvor de så smelter, danner fjellformasjoner på ytterkant av tilstøtende landplater hvor havplatene glir inn under denne. Som sagt er det ikke mulig å finne havbunnsområder som er eldre enn 200 millioner år på grunn av denne prosessen geologene forteller om. Til sammenligning ble dette landområdet jeg viser til delt opp for rundt 545 millioner år siden, da disse fossilene "Ediacara Biota" levde i havet. Det er over dobbelt så lenge som alderen på de eldste havbunnsområdene.
Alan Johnson, "Staatlich Geprüfter Techniker - Geologietechnik -", forteller meg at Stillehavsplaten er nesten byttet ut tre ganger på disse 545 millioner årene.
Dersom dette skyldtes et treff fra verdensrommet, så ville jeg anta at kontinentforflytningen ville ha foregått temmelig raskt i startfasen idet denne trengte igjennom havbunnen.
Spredningen ved Mid Pacific Rise i Stillehavet viste seg å ha blitt dannet ved en spredningshastighet på vanligvis 3-8 cm i året (maksimalt 10 cm). Ved den Midtatlantiske Rygg i Atlanterhavet, er det en spredning på 1-2 cm i året. Det er sterk vulkansk aktivitet i området rundt det meste av Stillehavsplatene, også kaldt "ildringen", der også San-Andreas forkastningen kranser deler av denne platekanten. Hvordan i all verden skulle da geologene kunne forvente å finne spor etter kontinentalforflytningen på denne havbunnen, eller for den saks skyld den forrige?
Derfor er dette ikke et holdbart motargument, men snarere en sterk indikasjon på at de ikke følger sine egne oppleste og fastsatte teorier..