Artikkel

  • Alfred Wegener's continental drift theory
  • Pangea
  • Modern evidence
  • Fossilene som underbygger Wegeners teori
  • Glossopteris
  • Glossopteris funnet i Mongolia
  • Også funn i Vladivostok
  • Lystrosaurus
  • Kart over funnområder, Lystrosaurus

  • Cynogathus

  • Mesosaurus

  • Distribution of four Permian and Triassic fossil groups

  • Fjellkjedene i Europa og Asia

  • Hva jeg ikke får til å stemme

  • Wegener fortalte at hele Mellom-Amerika og halve Mexico oppsto i nyere tid

  • Wegener klippet bort hele Mellom-Amerika og halve Mexico slik at kontinentene passet sammen

  • Kontinentene strekker seg rundt Jordas midte

  • Kystene passer sammen

  • Kontinentene lå samlet ved Ekvator

  • New Scientist, 22 August 1998 "Magnetiske spor", av Jeff Hecht

  • Hvordan passer dette med Lystrosaurus-fossilene?

  • Ediacara Biota Faunaen forsvinner

  • Driften stoppet opp en periode da landdyrene utviklet seg

  • Astroide utrydder nesten alt liv på Jorda

  • Sammendrag

  • Referanseliste

Alfred Wegener's continental drift theory


Alfred Lothar Wegener was a German polar researcher, geophysicist and meteorologist.

During his lifetime he was primarily known for his achievements in meteorology and as a pioneer of polar research, but today he is most remembered as the originator of the theory of continental drift by hypothesizing in 1912 that the continents are slowly drifting around the Earth. His hypothesis was controversial and not widely accepted until the 1950s, when numerous discoveries such as palaeomagnetism provided strong support for continental drift, and thereby a substantial basis for today's model of plate tectonics.
Alfred Wegener first thought of this idea by noticing that the different large landmasses of the Earth almost fit together like a jigsaw puzzle. The Continental shelf of the Americas fit closely to Africa and Europe, and Antarctica, Australia, India and Madagascar fit next to the tip of Southern Africa.
From 1912, Wegener publicly advocated the existence of "continental drift", arguing that all the continents were once joined together in a single landmass and had since drifted apart. He supposed that the mechanisms causing the drift might be the centrifugal force of the Earth's rotation.
In his work, Wegener presented a large amount of observational evidence in support of continental drift, but the mechanism remained a problem, partly because Wegener's estimate of the velocity of continental motion, 250 cm/year, was too high.(The currently accepted rate for the separation of the Americas from Europe and Africa is about 2.5 cm/year.)
Wegener was then recognized as the founding father of one of the major scientific revolutions of the 20th century.

With the advent of the Global Positioning System (GPS), it became possible to measure continental drift directly. [1]
Teorien om platetektonikk ble formulert i årene 1965-1968. Platetektonikk forsøker å forklare og forstå storskala bevegelser i jordskorpen og havbunnsspredning. Teorien forteller oss at Jorden er inndelt i syv store og en rekke mindre plater som beveger seg relativt til hverandre.[2]

Wikipedia
Wikipedia

Pangea

Dagens modell baserer seg på den opprinnelige modellen som Wegener framla i 1912. Kontinentene ligger samlet fra pol til pol, på den ene siden av Jorda. 

Modern evidence

Evidence for the movement of continents on tectonic plates is now extensive. Similar plant and animal fossils are found around the shores of different continents, suggesting that they were once joined. The fossils of Mesosaurus, a freshwater reptile rather like a small crocodile, found both in Brazil and South Africa, are one example; another is the discovery of fossils of the land reptile Lystrosaurus in rocks of the same age at locations in Africa, India, and Antarctica. There is also living evidence, with the same animals being found on two continents. Some earthworm families (such as Ocnerodrilidae, Acanthodrilidae, Octochaetidae) are found in South America and Africa.

The complementary arrangement of the facing sides of South America and Africa is obvious but a temporary coincidence. In millions of years, slab pull, ridge-push, and other forces of tectonophysics will further separate and rotate those two continents. It was that temporary feature that inspired Wegener to study what he defined as continental drift although he did not live to see his hypothesis generally accepted.

The widespread distribution of Permo-Carboniferous glacial sediments in South America, Africa, Madagascar, Arabia, India, Antarctica and Australia was one of the major pieces of evidence for the theory of continental drift. The continuity of glaciers, inferred from oriented glacial striations and deposits called tillites, suggested the existence of the supercontinent of Gondwana, which became a central element of the concept of continental drift. Striations indicated glacial flow away from the equator and toward the poles, based on continents' current positions and orientations, and supported the idea that the southern continents had previously been in dramatically different locations that were contiguous with one another.[4]

Fossilene som underbygger Wegeners teori

  • Glossopteris
  • Lystrosaurus
  • Cynogathus
  • Mesosaurus

Glossopteris

The Glossopteridales arose in the Southern Hemisphere around the beginning of the Permian Period (298.9 million years ago), but became extinct during the end-Permian mass extinction. Their distribution across several, now detached, landmasses led Eduard Suess, amongst others, to propose that the southern continents were once amalgamated into a single supercontinent-Pangea. These plants went on to become the dominant elements of the southern flora through the rest of the Permian but disappeared in almost all places at the end of the Permian (251.902 million years ago).[5]

Present day countries and continents that made up Gondwana included:  South America Africa Madagascar India Antarctica Australia. Notice that fossil remains of Glossopteris, in green on the map, have been found in most of the land masses that once formed Gondwana. [5]
Present day countries and continents that made up Gondwana included: South America Africa Madagascar India Antarctica Australia. Notice that fossil remains of Glossopteris, in green on the map, have been found in most of the land masses that once formed Gondwana. [5]

Glossopteris funnet i Mongolia

Leading Scientist, Professor S. V. Naugolnykh, with the Russian Academy of Sciences, Institute of Geology viser også til funn av planten i Mongolia. "Well-preserved leaves conforming to the fossil genus Glossopteris are found in the Permian deposits of southeastern Gobi, Khatan-Bulag locality, Mongolia. These leaves have many features in common with Glossopteris communis Feistmantel described from India. The locality Khatan-Bulag belongs to Sulinkheer nappe-fold tectonic megazone. The Glossopteris sp. cf. G. communis specimens from the Khatan-Bulag suggest that there was effective migration gateway between Gondwana and southern regions of Asia in the mid-Permian", he says.[10]

Glossopteris in Vladivostok. Drifting Continents and Shifting Theories By H. E. Le Grand, Homer Eugene LeGrand[11]
Glossopteris in Vladivostok. Drifting Continents and Shifting Theories By H. E. Le Grand, Homer Eugene LeGrand[11]

Også funn i Vladivostok

In 1967 there also was a report of Glossopteris traces near Vladivostok in East-Russia. This claim does not yet seem to have been resolved. 

Lystrosaurus (wikipedia)
Lystrosaurus (wikipedia)

Lystrosaurus

Meaning: "shovel lizard" lived around 250 million years ago in the early Triassic. Remains have been found in what is now Antarctica, India, China and South Africa. It was a pig -sized herbivore. Lystrosaurus had two tusk like teeth and a squat posture with strong limbs. It was a mammal-like reptile that laid eggs. Lystrosaurus was common across the continents that formed Gondwana.[5]

Antarctic Journal of the United States, Volum 5
Antarctic Journal of the United States, Volum 5

Kart over funnområder, Lystrosaurus

På kartet er funnområder av fossiler av Lysrosaurus markert ut. Vi ser at disse hovedsakelig må ha levd i to adskilte grupper.[12] 

Cynogathus

Cynognathus is an extinct genus of large-bodied cynodontian therapsids that lived in the Middle Triassic. It is known from a single species, Cynognathus crateronotus. Cynognathus was a 1.2-metre (3 ft 11 in) long predator closely related to mammals and had a southern hemispheric distribution. Fossils have so far been recovered from South Africa, Argentina, Antarctica, and Namibia.[6]

Mesosaurus

Mesosaurus is an extinct genus of reptile from the Early Permian of southern Africa and South America. [7] 

Distribution of four Permian and Triassic fossil groups

Distribution of four Permian and Triassic fossil groups used as biogeographic evidence for continental drift, and land bridging. Location of Cynognathus remains shown by red diamonds [6]

Et bredt belte med høye, geologisk unge fjellkjeder gjennomsyrer kartbildet.[8]
Et bredt belte med høye, geologisk unge fjellkjeder gjennomsyrer kartbildet.[8]

Fjellformasjonene i Europa og Asia

I følge platetektonikken oppstår slike fjellformasjoner når kontinentene kolliderer. De tyngre havplatene blir presset ned i jordens ned i Jordens indre, blir brettet og dette smelter for så å danne nye fjellformasjoner og fjellkjeder. Desto større kollisjon mellom de forskjellige kontinentene, desto større fjellformasjoner. 

Hva jeg ikke får til å stemme

I 1988 fikk jeg interessen for denne teorien til Alfred Wegener. Jeg ønsket å lære mest mulig om emnet og virkelig se hvordan dette passet sammen i stor målestokk. Så jeg kjøpte et stort skolekart, fant fram en saks og klippet ut kontinentene. Så forsøkte jeg å legge dette sammen slik Wegener viste til, men jeg fikk store problemer med å få ført landene sammen. Hvor enn jeg snudde på det, så var Afrika i veien. Jeg begynte å se litt på de store fjellformasjonene i Europa og Asia og måtte konkludere at Afrika og India må ha ligge et annet sted for å skape slike store fjellformasjoner. I og med at kontinentene drifter, og at driften forårsaker slike fjellformasjoner som er de største fjellformasjonene i verden, vil jeg anta at dette også må ha driftet over store distanser. Så jeg tok Afrika bort fra kartet og da var det enkelt å føre Nord-Amerika og Europa sammen. Så min konklusjon var at dette landet Wegener kalte for Gondwanaland var helt korrekt satt sammen, og at Afrika var en del av dette. Derfor måtte jeg forsøke å flytte dette slik at jeg fikk satt sammen Nord-Amerika og Europa uten at jeg fikk konflikter. Det gikk en stund før jeg oppdaget hva Wegener hadde gjort for å få dette til å passe, og før den tid hadde jeg klippet i stykker en mengde med kart i alle varianter. Jeg skal fortelle litt om hvordan Wegener fikk dette til å passe.

Wegener fortalte at hele Mellom-Amerika og halve Mexico oppsto i nyere tid

På den nederste delen av dette kartet jeg har tegnet, ser vi at Mellom-Amerika og halve Mexico oppsto i nyere tid. Afrika ligger kloss i Laurasia noe jeg synes vanskeligjør disse enorme fjellkjedene som strekker seg helt over Europa og over Kina.

Wegener klippet bort hele Mellom-Amerika og halve Mexico slik at kontinentene passet sammen

Jeg vil se litt på dette landområdet som jeg har markert ut på kartet over. Man ser under her at man finner de eldste bergarter på Jorda, noe som tilsier at disse landområdene ikke kan klippes bort. Dermed må man begynne å flytte Afrika, India, Australia og Antarktis på en måte der vi kan beholde disse landområdene og fpr å forklare kollisjonen mot Europa og Asia. Jeg velger å følge subduksjonsonene i Stillehavet, siden dette er den eneste plassen jeg har ledig. Da ser jeg at Sør-Amerika begynner å dreie rundt en akse med midtpunkt i Mellom-Amerika.

A= Bergarter i fra tiden Prekambrium fra 3,9 milliarder til 600 millioner år siden.
B= Bergarter i fra Karbon/Perm. 350 - 225 millioner år siden.
C= Trias/Jura/Kritt. 225 - 65 millioner år siden.
D= Tertiær. 65 mill. år siden og fram til i dag.

Kontinentene strekker seg rundt Jordas midte

Det er flere teorier som prøver å forklare hvorfor Sahara ørken i dag. One theory for the formation of the Sahara is that the monsoon in Northern Africa was weakened because of glaciation during the Quaternary period, starting two or three million years ago. Another theory is that the monsoon was weakened when the ancient Tethys Sea dried up during the Tortonian period around 7 million years.  Så ved å dreie hele Alfred Wegeners Gondwanaland om nevnte akse, så skjer noe merkverdig. På et tidspunkt blir den Nordlige delen av Afrika liggende opp ned og blir kontinentenes sydlige punkt. Jeg velger å følge denne aksen helt til det skjer noe fantastisk. Landområdende blir liggende rundt Ekvator og ikke fra pol til pol, og Nord-Amerika og Europa kan føres sammen. Dette minner meg om Midgarsormen fra Norrøn mytologi, der den lå rundt Jordas midt og bet seg selv i halen, så jeg velger å kalle dette sammenhengdende kontinentet for "Midgard", for fornøyelsens skyld.

Kystene passer sammen

Ved hjelp av Google Earth har jeg laget et enkelt kart for å illustrere hvordan Nord.Amerikas kyst passer sammen med Sør-Amerikas kyst. Det er også verdt å merke seg at kontinentalsokkelen i Nord-Amerika heller innover, tilsvarende som Sør-Amerikas kontinentalsokkel heller utover. På kartet så blir disse omtrent parallelle til hverandre.

Kontinentene lå samlet ved Ekvator

Afrika blir det sydligste punktet på dette sammenhengende kontinentet og mine beregninger forteller meg at hele Gondwanaland må ha blitt løsrevet av en eller annen årsak, slik at Gondwanaland kom så langt syd på kloden at man kan forklare is-mengden i Sahara. Det blir nærliggende å tro at kontinentet ble delt opp av en eller annen katastrofe. 

New Scientist, 22 August 1998 "Magnetiske spor", av Jeff Hecht

En re-analyse av gamle målinger av disse feltene, har tvunget geologer til å dra en slutning at enten har vandringen til kontinentene vært samlet nærmere ekvator en hva som tidligere har vært ment, eller så har jordens magnetiske felt ikke vært et enkelt par som det er i dag. 
I følge disse målingene beskrevet I New Scientist 22 August 1998, så har kontinentene mest sannsynlig ha blitt dannet ved Ekvator. Hele artikkelen kan leses her. https://www.newscientist.com/article/mg15921483.500-magnetic-shift.html

Hvordan passer dette med Lystrosaurus-fossilene?

Tilbake til Lystrosaurus. Kartet til venstre forteller at disse levde i to adskilte grupper, men ved å dele dette kartet i to og føre dette opp slik at det ligger omtrent slik som min modell viser, så blir alle samlet.

Disse landområdene som er merket inn på kartet jeg har tegnet her er rundt 545 millioner år gamle, og oppsto omtrent da Ediacara Faunaen ble utryddet. Jeg har tegnet inn en X hvor jeg mener denne astroiden må ha truffet.
Disse landområdene som er merket inn på kartet jeg har tegnet her er rundt 545 millioner år gamle, og oppsto omtrent da Ediacara Faunaen ble utryddet. Jeg har tegnet inn en X hvor jeg mener denne astroiden må ha truffet.

Ediacara Biota Faunaen forsvinner

Disse fossilene som hadde form av maneter, merkelige ormer og koraldyr, levde for ca. 545 millioner år siden. De ble kalt for "Ediacara Biota " etter det første funnstedet i Australia. Det som kjennetegner dem er at de var bløtdyr som plutselig ble begravet levende i sand. Man har funnet dem blant annet i høyfjell rundt omkring, noe jeg har funnet litt merkverdig. Ved å markere inn disse funnområdene på mine kart, så ser jeg et mønster, disse blir liggende hovedsakelig i en halvsirkel over kontinentene. Noe som får meg til å tro at en Astroide må ha truffet nord for Alaska, for rundt 545 millioner år siden, slik at disse ble begravet i vann og i sand. Når jeg da studerer bergartene nord for Alaska, så ser jeg at det er enorme mengder bergarter fra denne tiden også, noe som styrker min tese om at en Astroide må ha truffet der og da. Følgelig ble disse dyrene begravet i sand, samtidig som kontinentene spark opp og delte seg og begynte å drifte. Like etter begynte dyre og plantelivet å eksplodere. 

Driften stoppet opp en periode da landdyrene utviklet seg

I følge min teori så ble kontinentene delt opp da Ediacara Biota faunaen levde for rundt 545 millioner år siden, men ut i fra fossile funn, så hevder jeg at driften stoppet midlertidig opp ved at det asiatiske kontinentet søkte mot Ekvator på nytt. Dette medvirket til at Russland/Kina støtte på Australia slik at det ble landforbindelse på nytt for en periode. Slik blir det liggende frem til 250 millioner år siden. Ovennevnte dyrearter, samt planten Glossopteris utviklet seg, også på det asiatiske kontinentet. Slik kartet blir nå så får man også en jevn temperatur-sone i forhold til antarktiske strøk som er kaldere. Man ser også at dyret Cynognatus får landforbindelse med funnområdene i Kina.

Astroide utrydder nesten alt liv på Jorda

For 250 millioner år siden, før dinosauenes tid på Jorda, treffer en astroide Jorda på nytt. Kontinentene begynner å drive nok en gang, samtidig som dette treffet utrydder det meste av liv på Jorda. Jeg mener at det som i dag er Japan er en konsekvens av at Gonwanaland begynte å løsrive seg fra Russland/Kina. Kystlinjene er merkverdig parallelle med hverandre. 2600 kilometer vest for Russland ligger en av de eldste havbunnsområder man kjenner til i dag. Denne havbunnen er ca 175 millioner år gammel. Trekker man 175 millioner år i fra 250 millioner år siden, så får man 75 millioner år fra driften startet til Australias kyst passerer dette området og etterlater seg ny havbunn. Det vil tilsvare hastigheten på kontinentaldriften slik platene beveger seg i dag der platene beveger seg fra 3 til 10 cm i året. Jeg får da en driftshastighet på Gonwanaland på 3,46 cm i året. Om vi ser på avstanden da Australia lå ved Vladivostok og frem til der Australia ligger i dag, så vil kontinentet ha driftet med omkring 8 cm i året, noe som samsvarer med driften av kontinentalplater i dag også. I dag drifter Australia ca 7 cm i året.

175 millioner år gammel havbunn 

Området merket ut med rød ring er ca 175 år gammel. I følge teorien jeg har skal da Gondwanaland drifte rundt 3,46 cm i året, og dette oppsto da Gondwanaland løsrev seg fra Russland/kina. for rundt 250 millioner år siden.[13]

Sammendrag

Jeg ser for meg at dette skjedde: Opprinnelig lå Australia i mot Øst-Sibir, men ble delt opp da Ediacara faunaen levde for 542 millioner år siden. Disse dyrene ble levende begravet i sand omkring over hele verden. Dette kan bare en meteor sørge for. Kontinentene ble oppdelt, og begynte å drifte helt til Eurasia trekker østover slik at driften stopper ved at disse to kontinentene møtes på nytt. Slik blir det liggende frem til 250 millioner år siden. Fossile funn bekrefter dette. En større meteor treffer havområdene et eller annet sted, og setter i gang driften på nytt. I tillegg øker den vulkanske aktiviteten. Dette treffet utrydder det meste av liv på kloden for 250 millioner år siden, lenge før dinosaurene oppsto. Mindre enn 5 prosent av dyreartene i sjøene overlevde. Kontinentene begynner som sagt å drifte, det vil si Gondwanaland driver vestover, bort i fra Russland/Kina på dette tidspunktet.
Store deler av kontinentet driver igjennom eller nær Antarktiske strøk og Antarktis stabiliserer seg ved sydpolen, mens resterende kontinenter driver videre og treffer Europa og Asia. Sør-Amerikas drift stopper opp, og begynner så smått å drive nordover mot Ekvator på grunn av sentrifugalkraften.

Lag din egen hjemmeside gratis! Denne nettsiden ble laget med Webnode. Lag din egen nettside gratis i dag! Kom i gang